- Det her er verken Oslo eller Fredrikstad. Vi kan tilby noe helt annet. Her har gjestene mulighet til å finne ro. Klarne tankene og høre fuglene kvitre med skogen og sjøen som nærmeste nabo. Senke skuldrene og ta fatt på en av livets viktige begivenheter, eller en betydningsfull arbeidsøkt, sier Morten.

Her på Joval Gård, helt øverst i Rødenessjøen bor Morten og Hilde Jaavall, sammen med to sine to barn. På gården er det campingplass, utleiehytter for jakt og fisketurister og i en stor tre lavvo helt nede ved sjøen er paret vertskap for bryllup, barnedåper, fødselsdager, sommerfester og utdrikningslag med fart og spenning. I tillegg bidrar de til å skape en flott ramme rundt andre anledninger der man ønsker å samle kollegaer, venner og familie til et hyggelig lag. I lavvoen kan de dekke til 60 – 70 personer. Det er en varm og hyggelig atmosfære og levende lys, den vedfyrte grua i midten og varme i gulvet sørger for en hyggelig og intim stemning. Selv når gradestokken viser 20 blå i februar.

  - Rundt lavvoen er det et stort aktivitetsområde. Her kan gjestene forsøke seg på øvelser som øksekasting, langbueskyting og skyting på løpende elg. De store uteområdene kan brukes til volleyball, fotball og lignende aktiviteter. Vi har en lang strandlinje og en brygge der vi gjerne tar imot gjester som ankommer sjøveien med en av de staselige dampbåtene på Ørje. Det kan nesten ikke bli en bedre start på et selskap!, sier Morten.

Gjestene kan overnatte enten i lavvoen eller i hyttene. Og da vanker det selvsagt frokost på morran, med egg og bacon og nykokt kaffe fra Ørje Kaffebrenneri på svartkjelen. På gården finnes det også store utmarksressurser, og nærområdene byr på mange flotte utfluktsmål. Alt ligger til rette for unike opplevelser. Her finnes både roen, og mulighet for en rekke ulike aktiviteter i et vakkert kulturlandskap.

- Det markedsfører seg litt selv. Fornøyde gjester sprer ryktet videre, og så ruller ballen, sier Hilde.

Morten og Hilde kjøpte Joval når tidligere eier skulle selge gården i 2018. Morten sin oldefar kom opprinnelig fra gården, men han var ikke eldst i søskenflokken, og bosatte seg på nabogården. Der vokste Morten opp sammen med mor, far og en eldre bror. Som yngst av de to brødrene hadde han egentlig ikke tenkt til å bli bonde, og utdannet seg innenfor elektronikk. Han møtte etter hvert Hilde, og når de fikk mulighet til å kjøpe småbruket Nordre Engerbråten, der Hilde vokste opp, grep de sjansen. Småbruket var lite, og tanken var aldri at de skulle drive kornproduksjon, men de lette etter andre måter å utnytte ressursene på. Etter hvert kom ideene om å starte med oppdrett av hjort. De kunne ikke mye om hjorteoppdrett fra før, og snuste litt på det i et par års tid, før de meldte seg på kurs.

- Kronhjorten er et majestetisk, mytisk og flott dyr, så valget falt på dem, sier Morten.

Sommeren 2014 brukte de hele sommerferien til å besøke ulike hjorteoppdrettere, og da var det hele i gang.

- Vi lærte utrolig mye av det andre hadde gjort før oss. Noe av det viktigste vi så var fordelen med å ha så tamme dyr som mulig. Vi så stor forskjell hos de ulike oppdretterne hvor tamme dyra var, og vi bestemte oss tidlig for å bruke mye tid i hegnet sammen med dyra. Vi valgte også å hente livdyr fra en besetning som var rolig. Det har resultert i at vi har god kontroll på dyra og lettere kan følge med på helsetilstanden. Alle dyra er nysgjerrige og kommer fram hver dag, noe som gir oss god kontroll. Det gjør det også enklere når vi skal slakte. Vi unngår stressa dyr, og kjøttkvaliteten blir helt topp. Etter at Mattilsynets veterinær har godkjent besetningen foregår selve avlivningen inne i hegnet. Helt rolig og uten form for stress. Dyra er ute med grønt gress under klovene helt til siste slutt, sier Morten.

På Nordre Engerbråten har Morten og Hilde gjerdet inn noe skog, noe gammelt kulturlandskap og noe fulldyrka innmark. Målsetningenhar vært at det skal være mest mulig likt områdene hjorten lever vilt, og de har prøvd å gjenskape det mest mulig naturlig med både fjell, rennene vann, grønne beiter og tett skog. Hele intensjonen er at det skal være nok beite i hegnet slik at de ikke trenger å gi mer fôr enn nødvendig i sommerhalvåret. Men noe tilskudd må hjorten ha, og gjennom tilskuddfôret får dyra blant annet nødvendige mineraler.

- Og i vinterhalvåret kjører vi inn rundballer av gress, slik at de har nok å spise, sier Morten. - Den meste givende tida på året er våren. Da er det grønt og fint i hegnet og nye liv kommer til.  

Hver hjort får en kalv hver, og Morten og Hilde vet at de kan forvente om lag 30 kalver hvert år. Likevel er det alltid spenning i lufta og stor glede når den første kalven dukker opp i hegnet. Det pleier vanligvis å skje tidlig i juni. Kollene er flinke til å passe på, og de ordner alt på egenhånd. Det er naturens gang, og kalvene går sammen med mora og dier til de er store nok til å klare seg selv.