Fra Bjørkelangen kjører du nordøst, på Haneborgveien mot Lierfoss. Det er flere veier som fører til Haslerud, men lettest er det å følge videre skilting mot Spillhaug. Etter 1,5 km med kulturlandskap og store kornåkere på hver side av veien tar du av på en grusvei som heter Haslerudveien. Følg grusveien og etter noen hundre meter vil du se det hvite gårdshuset med skauen i ryggen, de grønne engene i front og den brune låven på venstre hånd
HASLERUD BRUK
Karina Hoff og Kent Roger Olsen
Med gress mellom tærne løper små barneføtter nedover de bugnende bringebærradene på jakt etter de perfekte, søte bringebæra. Og å finne de perfekte bringebæra er ikke vanskelig på det lille småbruket Haslerud. Fem, lange rader bugner med bringebær, og familien er klar for å ta imot besøkende til selvplukk.
Etter mange år med leting etter en rolig plass å bo, fant paret endelig Haslerud høsten 2015. Et lite småbruk som ligger øverst i Haldenvassdraget, i Aurskog-Høland kommune, nærmere bestemt Lierfoss. Det var noe med roen der. Og duften av skjærsmin og syrin mens de satt ved den gamle låvebrua, som gjorde at de konkluderte med at dette var den rette plassen. Småbruket bar preg av manglende vedlikehold, men paret brettet opp ermene og gikk i gang. Noen år etter er stabbur, verksted og garasje restaurert og funkishuset har blitt til et koselig gårdshus som står i stil til tunet.
Jordene som var forpaktet bort etter år med ensidig kornproduksjon, ble «tatt tilbake” og i dag er det bringebæra og de grønne engene, som gir grovfôr til småbrukets lille besetning med gammalnorsk spælsau, som er i fokus.
På Haslerud kjenner du pulsen går ned og roen senker seg. Det er langt til trafikkert vei, og skauen er småbrukets nærmeste nabo. Fra tunet har du vid utsikt over det flotte kulturlandskapet, og den landlige idyllen med beitende dyr og høner på tunet gir økt følelse av tilstedeværelse i nuet.
Å ha høner på tunet og hente dagsferske egg har gitt familien stor glede, og allerede raskt etter overtagelsen av Haslerud var de førstehønene på plass. Det var en liten gjeng av rasen Dverg kochin. En perfekt rase for nybegynnere da de er små og rolige. Og hønene er så hyggelige beboere at eggene nesten bare er en bonus. Men for en bonus! Kortreiste og dagsferske juveler fra høner som koser seg på frodige, grønne beiter i sitt mobile hønsehus.
Hønene på Haslerud bor nemlig i et spesialbygd hønsehus som husbonden egenhendig har bygget selv. Det mobile hønsehuset kan flyttes rundt på enga, slik at hønene stadig har nytt gress å utforske.
- Nå ønsker vi å utvide med flere høner, slik at flere kan få gleden av å spise egg fra glade høns, sier Karina.
Planene er klare og snart ankommer 100 høns til Haslerud.
- Hønene vil leve livets glade dager på camping, sier Kent med et smil og forteller entusiastisk videre om konseptet.
På et lite småbruk er det begrensede muligheter for de helt store planene, men paret er enige om at det gjelder å se mulighetene i de ressursene man har tilgjengelig. Ikke satse alt på et kort, men ha flere bein å stå på. Og at paret er flinke til å se mulighetene er det ingen tvil om. Nå er de spente på hvordan eggene fra hønene som har campet på Haslerud vil bli tatt imot av kundene. Gjennom eggabonnement tilbys kundene egg levert rett hjem annen hver uke. Perfekt for en travel hverdag.
Eggene fra Haslerud kan også kjøpes gjennom REKO-ringer og i gårdsutsalget på bruket. Gårdsutsalget er foreløpig enkelt. Det er en liten hvit bod (antagelig bygdas minste gårdsbutikk) som står ved bringebærfeltet.
Å plukke bær, enten i skogen eller hagen har alltid vært et kjært gjøremål for Karina.
- Det er rart hvor tilfredsstillende det faktisk er å spise hjemmelaget ripsgelé, eller ta opp selvplukkede bringebær fra fryseren og røre sammen til syltetøy, sier hun. Vi elsker smaken, og fargen, og isen, og sausen, og syltetøyet, ja egentlig alt ved bringebær! legger hun entusiastisk til.
Foreløpig er de på test stadiet, men etter hvert skal de også utvikle sine egne bringebærprodukter for salg.
- De viktigste ingrediensene i saften og syltetøyet vårt er seks måneder med sol, vann, økologisk gjødsel, frisk luft og masse kjærlighet. Kjøp det ferdig av oss, eller lag selv av bær fra selvplukk, sier Karina.
Selvberging og historien bak maten er noe både Karina og Kent er opptatt av, og sammen med bringebærlandet de har etablert ønsker de også å kunne tilby flere type bær og grønsaker som kan høstes fra bruket. Drømmene er mange, men det gjelder og skyndte seg langsomt.
- Vi ønsker å fortelle våre kunder om hvordan bringebærene blir dyrket, og at en produksjon etter økologiske prinsipper slik vi har her, handler om å ta del i samspillet i naturen med både nyttedyr og skadedyr.
Måten vi lever på i dag har ført til at det som var helt naturlig for bare en generasjon siden, ikke lenger er like selvfølgelig i dag. Paret har tro på at vi som konsumenter trenger å lære mer om hvor maten vår kommer i fra, og se det perfekte i det uperfekte.
- De beste gulrøttene datteren vår har plukket fra kjøkkenhagen var tre gulrøtter som var surret inn i hverandre - det var liksom oss! sier Karina med et smil.
Selv er de også opptatt av å spise opp alt, og lager gjerne restemiddager. Og det som ikke blir spist komposteres og blir god jord til neste års dyrking i kjøkkenhagen.
- Vi lager ofte supper med for eksempel rester fra viltmiddagen dagen før, og har vi et par skrukkete poteter og noen slappe gulrøtter som synger på siste verset, så går de i suppekjelen. Sammen med knuste tomater, litt urter fra hagen og noen pastaskruer så faller suppa alltid i smak for både små og store.
Verken Karina eller Kent er vokst opp på gård eller har gårdserfaring, men gjennom ulike studier og kurs har paret opparbeidet seg kunnskap om økologisk landbruk, videreforedling, husdyrhold og hvilken innvirkning dyr har på mennesket. Men det er fortsatt mye å lære for det unge paret, og gårdslivet byr stadig på nye erfaringer.
- Det går ikke en dag uten at vi lærer noe nytt, sier Karina. Og legger til at naboene er gode å ha. - De stiller opp når den gamle Ford 4000 skal trå til på jordene, og ikke alt går på skinner, forteller de.
Og det er selvsagt hyggelig at nabodama allerede er stamkunde når bringebærene skal plukkes.
En av drømmene er å benytte småbruket innen grønn omsorg eller som en alternativ læringsarena for barn og unge.
- Jeg merker det bare på meg selv, når jeg har hatt en hektisk uke på jobb så er det deilig å sette seg ned å bruke noen ekstra minutter inne hos ulldamene våre. Det gir ny energi og ekstra påfyll i hverdagen, forteller Karina.
Intimsonen til de selskapssyke søyene på Haslerud er liten, og det er ikke uvanlig at man blir sittende med ei søye i fanget, og ei som står og drøvtygger, og koser over skulderen. Også jobben som må gjøres med dyr gir en god mestringsfølelse for både store og små. Det å flytte fokuset fra en selv og egne bekymringer, til at man faktisk gjør et nyttig arbeid for andre levende vesener, er noe som kan ha god effekt på den psykiske helsen vår.
På småbruket er det en liten besetning av gammalnorsk spælsau. En hardfør og lett rase med gode morsinstinkt og flott utseende. Sauene beiter på innmarksbeite, side om side med bringebærfeltet og er hovedattraksjonen når det er sesong for selvplukk.
- Dette er Ailænd, og Linselusa, og Ariel og Muffin, datteren Alva ramser opp, og det er tydelig at på Haslerud har familien et nært forhold til dyrene.
Dyrevelferden settes høyt, og paret er innstilt på at skal vi spise kjøtt, så må vi forstå hvor det kommer fra og se verdien i det å gi dyrene et godt liv. Gjennom utviklingen av appen «Følg ditt lam» tilbyr de kunder en tjeneste der man kan følge ett lam fra fødsel til slakt. Kunden får oppdateringer på «sitt lam» og kan følge sauedriften gjennom appen.
- Det er en unik mulighet til å forstå og få et innblikk i småskalakjøttproduksjon, og viktigst av alt; hvordan dyrevelferd blir satt i høysetet, forteller Kent.
Paret mener at vi alle trenger å åpne øynene og bli mer bevisste på hvilken form for produksjoner vi støtter gjennom forbruket vårt. Med bringebær, høns og gammalnorsk spælsau har paret fått en liten smakebit av hva livet på småbruket kan bringe. Det er ingen tvil om at den driftige familien og dyra elsker besøk på gården, noe som lover godt for fremtiden til det lille bruket med skauen i ryggen.
