På gården Østre Kinn i Rødenes har Helene Østbye og foreldrene Anne og Arne en liten besetning med gammalnorsk spælsau. Kinn betyr ”bratt skråning”, og når du nærmer deg gården, forstår du hvorfor den har fått nettopp dette navnet. Gården ligger vakkert til i ravinelandskapet, med flott utsikt over Rødenessjøen. På beitene bak våningshuset står store gamle trær i bratte bakker, og herfra høres et yrende fugleliv. Biene summer, sauene breker og er du heldig kan du høre beveren plaske i Kinnebekken nedenfor gården.
 

På Kinn har det vært odelsjenter i flere generasjoner og Helene er den femte i rekken. Hun har aldri vært i tvil om at hun ønsket å ta over hjemgården som har vært i familien siden 1600-tallet. Etter å ha bodd nesten 10 år i Trondheim og Bergen, flyttet hun tilbake til hjembygda.
 

- Det var fint å bo litt andre steder og jeg stortrivdes i både Trondheim og Bergen, men det er rart med det når du er oppvokst i et paradis som dette - da lengter du hjem til slutt, sier hun.

 

Hun har blitt mer og mer involvert i gårdsdriften etter at hun flyttet hjem, og skal snart ta over gården. På Kinn ble det tidligere drevet godt, gammeldags landbruk med hest, ku, gris og høns i tillegg til kornproduksjon. Fram til 1981 var også bygdas telefonsentral her. Helenes oldefar sluttet med dyr i 1975 og i mange år var det kun kornproduksjon på gården. Da Anne og Arne tok over gården i 1981, holdt den fine utsikten på å gro igjen. De brukte mange timer på å rydde busker og kratt, men skjønte fort at det måtte beitedyr til for å holde kulturlandskapet åpent. På 1990-tallet ble de gamle beitene gjerdet inn og en flokk sauer fra Rakkestad hadde sommerjobb på Kinn hver sommer i årene som
fulgte.

I noen perioder da Helene og søstrene var små hadde de kaniner og høner på Kinn, men familien hadde lenge hatt lyst på egne beitedyr. Etter mange og lange diskusjoner der både kuer, geiter og ulike saueraser ble vurdert, falt valget til slutt på gammalnorsk spælsau. I januar 2017 kom 11 søyer til gården og siden har sauene vært gårdens
midtpunkt. Dyrene skaper aktivitet på gården og har vært et felles prosjekt for hele familien. Familie og venner kommer ofte innom for å hilse på sauene, og ekstra hyggelig er det med besøk når det er lamming.
 

Lammingen er årets høydepunkt - vårens vakreste eventyr. Rasen gammalnorsk spælsau er etterkommere av den gammelnorske sauen og er litt mer robust enn mange av de andre sauerasene. De har veldig godt morsinstinkt og lammer stort sett uten hjelp. Søyene går ofte inn når de skal lamme, men noen lammer ute. Da blir de geleidet
inn på ”barsel” etter at lammene er født. Etter et par dager i egen binge, slippes mor og de nyfødte lammene tilbake i flokken. Det tar ikke lang tid før lammene løper rundt i bergsidene med resten av lammeflokken mens mødrene står og spiser. Om sommeren går sauene på beite ved Rødenessjøen og jobber med å holde kulturlandskapet i hevd. Kulturbeitene på Kinn passer perfekt for denne lettbeinte rasen som gjerne klatrer på berg og i bratte skråninger.

 

Sauene krever lite jobb på sommeren, så da kan Helene og resten av familien slappe litt av. Store deler av sommeren tilbringes hjemme - i og ved Rødenessjøen. Behovet for å dra bort i ferien er ikke så stort når en bor i et ferieparadis. Båt, brygge, bålpanne og en fiskestang er det som trengs for å få sommerfølelsen.

 

På høsten sendes lammene til slakteriet og tilbake kommer deilig kjøtt og flotte skinnfeller i mange forskjellige farger. Det er ikke flere sauer på Kinn enn at de kjenner igjen lammene når skinnfellene kommer i retur, så hver skinnfell merkes med navn og nummer før de selges. Alle dyrene får navn når de blir født, og navneinspirasjon henter de fra naboer, venner og bekjente, kongelige og TV-serier. Den ene søya heter Sissel Renate og er oppkalt etter en karakter i NRK serien Heimebane.

- Vi syns det var et så artig navn, men heldigvis er det ikke så mange som har dobbeltnavn. Det hadde blitt tungvint, smiler Helene.

 

​