Fra Ørje setter du kursen nordover langs østsiden av Rødenessjøen. La det nydelige kulturlandskapet
forføre deg, mens du lar tankene fly. I Svendsbykrysset holder du mot venstre, og rett før veien deler seg mot
Mysen og Løken, tar du opp grusveien til høyre. Følg det vakre steingjerdet oppover mot de to gårdene på
toppen av bakken. Gården på din høyre hånd er Krog Søndre.
KROG SØNDRE
Kari Degnes Krog og Gabriel Krog
Gabriel har alltid visst at han skulle ta over hjemgården Krog Søndre. Han vokste opp på gården her helt øverst i Rødenessjøen, sammen med mor, far og to brødre. Og besteforeldre i huset tvers over tunet.
- Begge foreldrene mine jobbet her hjemme på gården, og helefamilien gjorde mye sammen. Vi jobba sammen, tok opp poteter sammen, drev med våronn og høstonn sammen, og holdt på nede på saga sammen, forteller Gabriel.
Bestefaren og senere faren drev den gamle saga i Kroksund, og saga var en viktig del av oppveksten til
gutta på Krog. Gabriel var tidlig bestemt på at han skulle bli bonde.
- Det passer meg rett og slett veldig bra å bo på landet. Jeg kunne ikke bodd i leilighet jeg. Jeg bodde en stund på Kongsberg, og så i Ås mens jeg studerte. Men når studiene var ferdig flyttet jeg rett hjem igjen. Jeg kunne aldri bodd et annet sted, sier Gabriel og smiler.
Han utdannet seg innen skogbruket, og variasjonen jord og skog kombinert med alle mulighetene livstilen på en gård bringer med seg sammenfaller godt med hans interesser.
- Her går jobb og fritid hånd i hånd. ”Her har vi det beste av alt. Både gårdsdrift, jakt og friluftsliv. Et paradis for meg!, sier Gabriel.
Og paradiset sitt her på Krog deler han med Kari, og de tre jentene deres. Og med Gabriels mor og far i nabohuset, får også jentene oppleve gleden med å ha besteforeldre nærme. Friluftslivet har alltid vært viktig for folket på Krog. Når Gabriel var liten kom de store høydepunktene på rekke og rad fra sensommeren og utover høsten.
- Krepsing og elgjakta var definitivt årets høydepunkter. Jeg husker det som veldig spennende. Det å sette ut teinene på kvelden, og stå tidlig opp dagen etter. Mens det nesten enda var natta. Og føle på den spenninga om det var gått kreps i teinene eller ikke? Han husker også godt følelsen etterpå. Når hele familien var samlet på krepselag. Den stemningen som var rundt det.
- Det var liksom noe magisk over hele greia”, sier Gabriel.
På Krog Søndre var krepsinga i mange år en god biintekt, men den muligheten forsvant i 1989 da krepsepesten kom til Rødenessjøen. Familien gjorde en stor innsats for å bidra til å reetablere bestanden. De var en del av arbeidet som ble satt i gang av offentlige myndigheter de første årene, og fortsatte på privat initiativ i mange år etter. Og en stund kjentes det ut som om målet var innen rekkevidde. Ett år tillot de seg til og med å snakke om at det neste år kanskje kunne være muligheter for å høste litt? Men så kom signalkrepsen, og med den forsvant dessverre alt håp om å redde edelkrepsen.
- Det var en skikkelig nedtur, men heldigvis fikk jentene mine oppleve krepsinga og fikk kjenne på litt av den samme magien jeg kjente på i barndommen, sier Gabriel.
Gabriel har vært med på elgjakta siden han var barn og har mange gode minner om et mylder av folk på gården, gjestejegere som overnattet, trivelige middager, et stort jaktlag og mye elg. På elgjakta satt Gabriel på post med gamlekara og lærte masse av dem. Elgjakta har også betydd mye for kostholdet på Krog. Med nesten ubegrenset tilgang til naturens ressurser spiste de mye viltkjøtt. Kanskje kjøpte de en gris på senhøsten, men resten av tida gikk det i elg. Det er mindre elg nå, men jaktinteressen har Gabriel ført videre til både Kari og jentene. Kari har jegerprøven og går også på jakt, og jentene er ofte med på post. De har hatt lyst til å prøve seg litt som hundeførere, og for tre år siden ble elghunden Paula en del av familien.
Det gamle sagbruket på Krog ligger ved elveosen ved Risen elva, og er en viktig del av gårdens historie. Tilgang på tømmer og vannkraft var avgjørende for at saga ble liggende akkurat her, og tømmeret sikret gården viktige inntekter.
Både saga og bygdemølla på området ble drevet av vannkraft, og fra kraftverket som ble bygget i 1911-12 ble det lagt strøm til gården. Saga bærer også med seg et trist kapittel i familiehistorien. Gabriels oldefar omkom nemlig i en ulykke på saga, når Gabriels bestemor var bare 3,5 måned gammel.
Et nytt og hyggeligere kapittel på saga begynte da Gabriels bestefar startet produksjon av engangspaller på 60-tallet. Faren overtok drifta og fortsatte produksjonen helt til han gikk av med pensjon. Palleproduksjonen ble ganske stor, og på det meste hadde de 10 ansatte. Men prisene ble etter hvert mer presset, og det ble vanskelig å hevde seg mot konkurrenter med utenlandsk arbeidskraft.
- Jeg så ikke mulighet til å drive fulltid med både saga og gården på egenhånd, så da pappa gikk av med pensjon besluttet jeg at jeg ville satse fullt på gårdsdrifta isteden.
I Kroksund, som en gang yret av liv, er det i dag ganske stille. Knutepunktet som var sentrum og hovedsetet i Rødenes kommune, hadde også butikk, hotell og ferje over Rødenessjøen.
- Ja, her har jeg trådd mine barnesko og har mange gode minner, sier Gabriel.
I 2011 bygde Kari og Gabriel nytt hønehus for verpehøns på Krog, og 7500 verpehøner forsyner i dag gården med dagsferske egg. Hoveddelen av eggene ender opp ute i dagligvarebutikkene. Men de største og beste eggene blir sortert ut, og selges i det selvbetjente utsalget på gården. Ferskere egg får du ikke! Ryktene har spredt seg og stadig flere finner frem til det lille utsalget. Både fastboende, hyttefolk og campingfolk.
- Kundene kjører fra Askim og Høland for å kjøpe egg hos oss. De skryter av at det er store, fine egg med gul og fin plomme. Også vet de at det er helt ferske egg.” Mange setter også særlig pris på de brune eggene. Det er ikke mange steder det selges brune egg lenger, og kundene syns det er noe nostalgisk ved dem. Det minner dem gjerne om hønene de hadde når de var små, og de brune eggene bringer fram minner om bondegårdsferiene på landet.
- Egentlig er det samme type hønerase. Lohmann hvit og brun. Men de er ganske forskjellige. De brune hønene er større, kraftigere og roligere. De er som oftest også mer nysgjerrige og sosiale. De hvite hønene er lette og små. Eggeskallet på de brune eggene kan også være litt tykkere. Det er stor sett samme skall mengde på alle egg. De brune eggene kan være litt mindre, og dermed blir skallet litt tykkere. Og fordi de brune hønene er tyngre, og spiser mer, er det litt dyrere å fôre dem opp. Så egentlig skulle vi tatt mer for de brune eggene. Men vi velger likevel ikke å gjøre det. Vi syns det er litt hyggelig at vi kan levere noe kundene etterspør, sier Gabriel.
- Og forresten. Mange lurer på om det er noe forskjell i smak på de brune og de hvite eggene? Jeg syns de smaker helt likt jeg, sier han og ler.
På Krog Søndre spiser de mye egg. Gabriel er veldig glad i kokte egg til frokosten.
- Egget skal være litt bløtkokt. Litt sånn smilende. Og det skal være et lite dryss med salt på. Og enda viktigere. Det holder ikke bare med ett. Det må gjerne være et par – tre stykker. Kanskje noen med dobbeltplomme, sier Gabriel og viser fram eggekurvene i kjøleskapet.
- Vi har alltid tre kurver med egg stående. Vi har en kurv med vanlig egg, en med dobbeltplomme og en med klink. De vanlige eggene lagrer vi litt. De må stå litt for hvis de er for ferske når de kokes er det vanskelig å få av skallet. Etter noen uker i kjøleskapet er de helt perfekt. Dobbeltplommene bruker vi til koking og speilegg. Og klinken går til omelett eller eggerøre. Jentene er veldig glade i å lage omelett, og Kari lager ofte en eggeform. Men den må du spørre henne
om, for det kan ikke jeg noe om. Jeg bare spiser den jeg, ler Gabriel.
Rødkollene er det siste tilskuddet på Krog Søndre.
- Jeg syns beitedyr om sommeren er godt for øye rett og slett, sier Gabriel.
Han hadde noen gamle beiter som hadde grodd igjen, og lånte sauer i noen år. Han har alltid hatt en forkjærlighet for storfe, og når han kom over den gamle østlandske rødkolla var han ikke i tvil. Han syns de var morsomme, men enda viktigere syns han det er at valget falt på en rase som mest sannsynlig har vært på gården tidligere. Han er også glad for å slippe de lange horna, og siden rødkollene er nette og små, unngår han at de tråkker ned og ødelegger beiteområdene.
- Jeg liker meg veldig godt sammen med dem altså!”, konstaterer han.
Til å begynne med kjøpte han to kviger, med tanke på at de skullehjelpe til med å holde beitene nede. Rødkollene gjør en glimrende jobb som beiteryddere, og etter hvert har familien også fått øynene opp for det gode kjøttet, som er litt spesielt i forhold til andre raser. Rødkollene fôres med gras. De vokser saktere enn andre raser og har enn genetikk som gjør at de har en spesiell finfibret marmorering. I tillegg har kjøttet høyt innhold av omega 3. Nå er planen at rødkollene på Krog skal blir mange og flere. Paret har fått øynene opp for at det er et marked der ute, og de har lyst til å bygge opp en større besetning.
- Jeg hadde bare spist elgkjøtt hele livet. Og hadde nesten aldri spist storfe før, så det ble en ny opplevelse.
- Men de fine stykkene går fort unna, så det er ikke mye vi har fått smakt på selv ennå, sier han.
Men til høsten er det konfirmasjon på gården, og da skal de spise og kose seg – hele gjengen.
