Mellom Fange - Camilla Nordmo -  WEB-2.j

Fra Ørje kjører du sørover på fylkesvei 21 langs østsiden av Øymarksjøen. Etter et stykke beveger veien seg
litt innover i landet. Kjør forbi avkjøringa til Strømsfoss og Rakkestad, og du får etterhvert øye på den vakre
Aremarksjøen på høyre side. Ett minutt senere ser du gården ute mot vannet på andre side jordet. Egg-skiltet
står i veikanten, og du svinger inn gårdsveien ved eggbua, som ungene på gården har bygget. Veien svinger seg
over jordet og du er framme på Mellom Fange Gård.

MELLOM FANGE GÅRD

Unn Stokkan Sandtorp Og
Nils Håkon Sandtorp

Med et ønske om å utnytte de naturressursene som er tilgjengelig tok Unn Stokkan Sandtorp, Nils Håkon Sandtorp og deres 5 barn fatt på sitt livsprosjekt, å bygge opp og drive Mellom Fange Gård i Aremark. Her helt inntil Aremarksjøen, som en del av den vakre Haldenkanalen driver de en økologisk og variert produksjon med korn, sau, ammeku og høner. De ulike produksjonene krever ulike innsatsområder, og med flere ulike produksjoner får de utnyttet ressursene rundt gården på best mulig måte.
 

Unn og Nils Håkon er begge oppvokst på gård, og møttes når de gikk i samme klasse på jordbruksskole. Så at de skulle bli bønder var det vel ingen tvil om, men at de skulle bosette seg akkurat på Mellom Fange var slett ingen selvfølge. Nils Håkon er fra gård i Tistedal litt lengre ned i vassdraget, men for Unn som er vokst opp med å se utover vannet hjemme i Trøndelag, minnet beliggenheten på Mellom Fange mer om hjemplassen.
 

 - Jeg kunne ikke se for meg å bo et sted der jeg ikke kunne se vannet, sier Unn. Og nettopp vannet og utsikten ble utslagsgivende for at paret tok beslutningen om å ta over gården, og etterhvert bosatte seg på Mellom Fange.
 

Da Unn og Nils Håkon tok over gården, lå tunet rett ved riksveien. I det lille huset inntil veien bodde i sin tid Nils Håkon sin gammelonkel. Han var bygdas skomaker fram til starten av 70-tallet, og skomakerverkstedet var samlingsplass for bygdas unggutter. Nils-Håkon og familien hadde drevet jorda og benyttet gården som feriehus i 20 år, og både huset og låven hadde sett sine bedre dager. Beliggenheten bare noen meter fra den trafikkerte veien, var heller ikke fristende for en småbarnsfamilie. Så Unn og Nils-Håkon innså raskt at hvis dette skulle bli familiens nye hjem, måtte mye arbeid legges ned. Nede langs vannkanten hadde småbjørka tatt kontrollen og den fine stranda som bildene fra gamle dager kunne fortelle om, var helt gjengrodd av siv. Ryddesaga måtte fram, og noen av naboens sauer ble lånt inn for å holde krattet nede. Familien flyttet i mellomtiden inn på en annen gård noen kilometer unna, og prosessen med å få lov til å sette opp et nytt gårdstun på Mellom Fange ble igangsatt.
 

I utgangspunktet hadde de planer om å drive kun med kornproduksjon på gården. Men så fikk de nyss om at naboen skulle gi seg med sauer, og tre søyer med lam flyttet inn på gården. Både for ungenes skyld og for å holde kulturlandskapet ved like. Prosessen med å skulle få lov å flytte tunet ut mot vannet, skulle vise seg å ta flere år. Familien økte i mellomtiden fra 4 til 6, og saueflokken fordoblet seg flere ganger i løpet av ventetiden. Så da byggeprosessen endelig kom i gang, var det ikke bare nytt bolighus som måtte bygges. Plassen var sprengt, og ny driftsbygning måtte opp i samme slengen. Og faktisk ble det slik at det var buskapet som fikk æren av å flytte inn på Mellom Fange først. På høsten i 2011 flyttet 50 søyer inn i det nye fjøset, og på nyåret kom 10 kyr og 5 kviger også til gårds. De første to rakk å kalve før familien også endelig kunne flytte inn i det nye huset til påske.


- Vi rakk det heldigvis akkurat tidsnok til lamminga skulle starte, sier Unn og smiler.
 

For bøndene på Mellom Fange er det viktig å opprettholde kulturlandskapet rundt gården, både landskapet mot vassdraget, men også mange av de gamle husmannsplassene rundt i området.
 

 - Kulturlandskapet er viktig visuelt for bygda vår og det er viktig for å opprettholde en rik fauna med planter, insekter og dyr. Husmannsplassene er en viktig del av vår kulturhistorie, som vi ønsker å ivareta for generasjonene som kommer etter oss. I den sammenhenger beitedyra eneste løsning, sier Unn.


- Vi ønsker å benytte mye av den beste jorda vår til å produsere økologisk korn, men vi har samtidig mange arealer, som ikke egner seg for annet en gras og beiter, legger hun til. - Og her passer det ypperlig med grasbeitende produksjoner.

Selv om det ikke er mer enn 10 år siden familien begynte arbeidet med å etablere det nye tunet på Mellom Fange, er gården nesten ikke til å kjenne igjen. Etter at huset og sauefjøset var på plass og familien kunne flytte inn, har det kommet til både kufjøs og et mobilt hønsehus på gården. Nå beiter både norsk pelssau, norsk hvit sau, Herford og
Dexter på de grønne beiteområdene langs Haldenkanalen.

 

Unn og Nils Håkon hadde lenge vært nysgjerrige på økologisk drift, og i 2009 tok de steget ut å la om drifta til økologisk. Det har de aldri angret på.
 

   - Det vi setter størst pris på, er at vi ikke trenger å benytte åkersprøyten lenger og vi synes det er spennende å spille på lag med naturen. I økologisk landbruk finnes ingen ”kvikkfiks”, så vi må planlegge og jobbe preventivt for å ha kontroll på ugraset. Noe som betyr at vi har stort fokus på et variert vekstskifte. Enga vi dyrker har et rikt innhold av kløver, siden kløver er motoren i en økologisk eng og gir nitrogen til jorda. Det nitrogenet som enga tilfører jorda, gir næring til kornet, derfor har vi et hyppig vekstskifte mellom eng og korn, sier Nils-Håkon.


En av gårdens spesialiteter er økologiske dielam eller grillam som de ofte kaller det. Når søyene får flere lam enn de kan klare å ta seg av på beite, flasker de dem opp som kopplam. Og ved å samarbeide med en økologisk melkeprodusent i bygda, får de fersk økologisk melk som de fòrer frem lammene på. Lammene får fri tilgang på økologisk melk og blir slaktet etter 8-10 uker. Kjøttet er da lyst og saftig og perfekt for grilling.
 

    - Lamminga er ofte en veldig hektisk tid, sier Unn. Det er magisk å ta imot alle de nye livene som kommer til verden, og med over 400 lam i fjor sier det seg selv at det er en intensiv periode. Men at det også er slitsomt, skal vi ikke legge skjul på. Det går nesten døgnet rundt i 4 uker. Vi har kalving samtidig også, så hvis det er litt roligere i sauefjøset ei natt, så kan det godt hende at det blir ei kalving eller to akkurat den natta. Men når en får oppleve å ta imot både trillinger, firlinger og femlinger i sauefjøset i løpet av ei natt, og alle lever og klarer seg bra, da får man litt ekstra energi og glemmer at det ikke ble mer enn et par timer med søvn, sier Unn.
 

- Måten vi gjør det på med dielammene krever ekstra av oss, men belønningen kommer i den andre enden når vi får dette spesielt lyse og supermøre kjøtt med en helt nydelig, mild smak, legger hun til.
 

Og med både delikatessebutikker og restauranter på kundelista får de stadig bekreftelser på at det de leverer kjøtt av topp kvalitet. En del av gårdens ammekuer er av rasen Dexter. Størrelsen på en Dexter ku er omlag halvparten av en vanlig ku, og at det er akkurat Dexter på beitene på Mellom Fange er ikke tilfeldig. Rasen tilpasser seg blant annet lett ulike klimatiske forhold, og er en hardfør rase som kan gå ute hele vinteren. Den er enkel å ha med å gjøre, vokser fort, og når den i tillegg gir et marmorert kjøtt, med særdeles god smak og kvalitet var valget enkelt. Og for at kjøttet skal bli ekstra mørt, kastrerer de alle oksekalvene på gården. De vokser da litt saktere, men kan gå på beite i sammen med resten av flokken.
 

- Kastrater er roligere, noe som kjennes godt på mørheten, forklarer Unn.
 

Sauene på Mellom Fange, er av rasen Norsk hvit og Norsk pels sau. På gården er de opptatt av å bruke alle ressursene, og benytter både skinnet og kjøttet fra sauene. Skinnene blir sendt til garving etter slakt, og selges som hele skinn på bestilling. Unn og svigermoren har gått på skinnfellkurs på Bøensætre, for å lære å sy produkter av skinna.
 

- Det er veldig gøy, sier Unn. - Sitteunderlagene er det jeg som lager, mens det er svigermor som
syr mest av det andre. Det hender seg at vi får tilbake skinn, som har fått seg en liten skade, fra garveriet. De skinna er ikke like fine å ha i go`stolen, men de kan bli varme og fine votter og tøfler, legger hun
til.


I det mobile hønsehuset, som flyttes rundt på enga, bor gårdens høner. Når det blir slutt på beiteområdet et sted, flyttes hønsehusetvidere. Flesteparten av eggene blir solgt i den selvbetjente melkerampa, som står ved riksveien som går forbi. Her kommer mange av bygdas innbyggere innom for å få seg brune, økologiske egg. I Aremark er det flere hytter enn hus, og det merkes på salget. På fredager skal hyttefolket ha egg til helgefrokosten, og søndag
ettermiddag er mange innom igjen for å få med seg ei ramme av de gode egga hjem også.

 

- På sommeren prøver vi alltid å sette ut litt egg på kvelden, for det har hendt flere ganger at vi har blitt vekket av hyttefolk, som skal ha egg til frokosten, ler Unn.
 

Både melkerampa og det mobile hønsehuset er et resultat av ungenes byggevirksomhet, og Unn og Nils Håkon er glade for at ungene ønsker å være med i drifta. Spesielt om våren når det pågår kalving og lamming er alle barna med og tar hver sin oppgave og hver sin vakt. De synes det er koselig å få være med å hjelpe små lam til verden, og gi dem en god start på livet. Minstejenta på gården har tatt imot lam på egenhånd siden hun var fem år, og å sjekke etter feilstillinger hos ei søye som skal lamme, er en naturlig sak for henne. En gang når det gikk for fullt med fem barn i sving, mente eldstemann at det burde settes opp et skilt hvor det stod ”kjør sakte,
barn arbeider”.

 

Unn og Nils Håkon tar seg av det mest av salget selv, og mange av produktene selges direkte til sluttbruker. Vi synes det er artig å få et ansikt på kundene våre, og det er hyggelig å se at mange av dem kommer igjen og igjen. Vi får ofte høre om de gode matopplevelsene de har hatt. Det er selvsagt noe som inspirerer til å jobbe for å holde på en god kvalitet.
 

- Å treffe en fornøyd kunde gir oss mye mer enn å bare se et oppgjør fra slakteriet, avslutter de begge samstemte.

KONTAKT

Mellom Fange Gård
Aremarkveien 3042, 1798 Aremark
Telefon: 909 64 271
www.mellomfange.no

  • Black Facebook Icon
  • Black Instagram Icon

Åpningstider i butikken på Ørje:
Torsdag: 13.00 - 17.00
Fredag: 13.00 - 17.00
Lørdag: 12.00 - 15.00

Her finner du butikken vår: 

Matfatet finner du rett ved slusene i Ørje - midt i Haldenkanalen i Østfold. Sentralt plassert på bryggekanten, nærmere bestemt i Engebret Sootsvei, ligger det lille utsalgsstedet vårt. 

Tlf. 975 00 512

post@matfatetorje.no

© Matfatet Ørje AS